|
Kroppen, sinnet, følelsene
- og den du egentlig er..
Kroppen
Kroppen vår er mer enn et verktøy for å frakte hodet rundt i verden så vi kan utføre våre plikter. Den er også mer enn muskler, organer og fysiske byggesteiner. Kroppen er skapt for å sanse og for å leve i og oppleve den fysiske verden.
Kroppen har sine innebygde instinkter og behov. Kroppen husker alt den har opplevd , også det du vil glemme. I spenninger i muskler og organer ligger minner om hendelser som ikke løst opp. Disse spenningene forstyrrer flyten og vitaliteten i kroppen, og skaper stivhet, nummenhet og sykdom.
I vår kultur anser vi det som naturlig at kroppen blir stiv og utvikler ulike plager med alderen, men det er ikke primært antall år vi har levd som gjør oss gamle, stive og trette, det er alt vi bærer på som hindrer flyten i kroppen som skaper symptomene vi relaterer til alderdom. Vår forestilling om vår alder påvirker oss også mer enn antall år vi har levd her. Ved å åpne opp for og slippe ut det kroppen holder på kommer vitalitet og flyt tilbake.
Lange perioder med slankehysteri, diett og trening i vår kultur, har fått mange til å oppleve kroppens lyster og signaler som lunefull. Mange er i konstant krig med sin egen kropp. I stedet for å oppleve kroppen som sansende, vital og i naturlig balanse med seg selv og omverdenen, oppleves den som noe som hele tiden må disiplineres og kontrolleres.
Hvis vi virkelig lyttet, og tok signalene vi mottok på alvor, ville vi helt naturlig levd livet i balanse mellom aktivitet og hvile, utadgående og inadrettet, sosial og alene, med mat, drikke og sex i passelige porsjoner.
Kroppen er oss i fast form. Det mest fysiske utrykket av oss selv. Den er porten til opplevelsen av livet og til kunnskap om deg selv. Den ønsker å leve, utfolde seg, erfare, sanse og nyte. Og hvis vi lar den, det vil si oss selv, få slippe fri og gjøre dette, er det en hel verden av innsikt og opplevelser som åpner seg.
 Sinnet
I denne sammenhengen vårt mentale jeg. Våre tanker, forestillinger og formeninger om verden.
Sinnet lagrer og sorterer informasjon og gir oss dermed et oversiktsbilde over verden. Ut i fra den informasjonen som har vært tilgjengelig for oss, skaper sinnet et bilde, sin versjon, av verden. Denne versjonen er den vi lever i og fortolker gjennom, og den er dermed det som farger vår opplevelse av verden og livet. Ingen opplever verden objektivt.
Har man lært at verden er et ondt sted, vil man fortolke alle hendelser og mennesker ut i fra det. Det vil si at man vil anta det verste i hver situasjon, og gjøre regning med at mennesker generelt er ute etter å ta oss eller i alle fall svindle og lure oss. Har man derimot lært at verden og mennesker er grunnleggende gode, vil man fortolke akkurat de samme hendelsene og menneskene i motsatt fortegn. Ingen av disse versjonen er objektivt sanne, men de oppleves fullt ut sanne for den som holder fast ved sin fortolkning som en Sannhet.
Et hvert menneske vil ut i fra sitt verdensbilde søke å gjøre det beste. Det beste utifra sin verden, ikke nødvendigvis det som oppleves best for andre som er involvert. Desto hardere man holder fast i egne forestillinger desto mer begrenser vi vår opplevelse av verden, for det eneste det blir plass til er det som harmonerer med slik vi allerede ser tingene. Dermed skaper vi god grobunn for fortrengning. Det som ikke passer inn må skyves unna, og det blir dermed liggende i det Jung kaller skyggeaspektet. Denne skyggen som inneholder alt vi ikke kan og vil forholde oss til, har stor makt. Desto mer av oss selv som er plassert her, desto mindre rom er det igjen til livsutfoldelse. Det vi fortrenger trenger ikke å ha en negativ karakter, det er vel så ofte positive sider som ikke passer inn eller er matnyttig. For eksempel kreativitet, følsomme sider, oversanselige evner, seksuell energi osv.
Vi har et innbygget behov for å utfolde oss og for å bli godtatt som de vi er. Denne indre trangen får tingene vi har fortrengt i skyggen til å presse på for å frigjøres. Når vi samtidig gjør det vi kan for å holde dette tilbake skapes en indre spenning. Denne spenningen kan gi utslag i angst, depresjon, kroppslige spenninger, rastløshet, generell tretthet eller aggresjon m.m.
Ved å våge seg inn i skyggen og se på det som ligger der, vil man kunne frigjøre ressursene og dermed løse opp spenningen.
 Følelsene
Følelsene er vår reaksjon på verden rundt oss og på det vi erfarer, og de er noe av det vi er flinkest til å fortrenge.
Vi forsøker å unngå å kjenne på hva og hvordan vi faktisk føler. I mange tilfeller har vi holdt på med dette så lenge at vi har glemt hvordan vi kjenner etter. Ofte når jeg spør folk hva de føler leter de i hodet og tankene etter hva de mener isteden, men følelser og meninger er ikke samme sak. Følelsene er nært knyttet både til kroppen og det fysiske livet, og til sjelen eller den du er bakenfor. Følelsene er det som gjør livet levende på godt og ondt. Som gjør at vi kjenner at vi lever, og som gir oss mulighet til å bli kjent med oss selv.
Ofte er vi livredd for å leve. Livredd for å elske pga av smerten vi opplever når vi mister eller blir sviktet. Livredd for å utrykke oss av frykt for å dumme oss ut eller å bli misforstått. Livredd for å utrykke følelser og behov i frykt for at de ikke blir møtt eller for at de skal såre noen andre. Og ikke minst, livredd for å bli avvist av frykt for smerten i å være alene, i å falle utenfor, i ikke å være del av.
Når denne frykten får regjerer, begrenser vi livet på alle måter. Vi går fra å leve til å eksistere.
Som kultur er vi lite flink på følelser, ingen har lært oss opp i å kjenne etter og å ta ansvar for det vi føler. Det er et helt felt vi ikke har forstått og som vi derfor ikke føler oss trygge i. Og det å ikke føle oss trygge, er noe av det verste vi opplever. Derfor forsøker vi å stappe følelsene tilside som noe brysomt og vi står igjen med er et halvlevd liv og et hode som går i høygir for å slippe å kjenne etter.
Følelsene har sin egen logikk, like logisk og enkel som tankene og sinnets, hvis man først våger seg inn og ser dem for hva de er og hva de forsøker å fortelle. Følelser er emosjonelle reaksjoner på hendelser og på omverden, og i denne reaksjonen ligger verdifull informasjon.
Når vi ikke gjør plass til våre følelser, og tør å kjenne på dem, går vi glipp av det de har å fortelle, og blir sittende som "offer" for effekten av dem. De tar oss med i en berg og dal bane av reaksjoner og nye hendelser som igjen får oss til å reagere. Vi blir sinte og skuffete, og rettferdiggjør reaksjonene med at det er andres handlinger som er gale. Det kan det jo godt være at de er, men det er dine følelser og ditt indre materiale som får deg til å reagere, ikke den andres handling.
Du er ikke dine følelser, du opplever dem. Det å identifisere deg selv eller andre ved det de føler bærer like galt avsted som å tro at sinnets versjon av virkeligheten er en objektiv sannhet.
 Den du egentlig er..
Du er langt mer enn dine tanker, dine følelser og din fysiske kropp. Du er et fragment av livet, og i det er du selve livet, som søker å erfare seg selv.
Hva du kaller dette noe som du er spiller ingen rolle. Hvilken tro eller ikke-tro du har spiller heller ingen rolle. Vi er alle ett og det samme når fortolkningene legges tilside.
Sjel, ånd, essens, kjerne, energi, grunnsubstans; alt er bare ulike forsøk på beskrivelse av det samme fra ulike kulturer og ståsted. Den du er eller hva du er, kan være vanskelig å beskrive. Det å fange noe i ord, er i seg selv å begrense det, men det kan erfares direkte av hver enkelt.
Det kan nåes gjennom meditasjon, gjennom å tre fullt inn i øyeblikket, gjennom å oppleve livet her og nå til det fulle. Når du når inn i dette nivået er det uante muligheter og fasetter. Selv i kjernen av det du opplever deg selv til å være finnes det utallige nivåer, fra det mest individualiserte, blueprinten for den du er på et fysisk plan, til det der enhver form for individualisering opphører, og du er fullstendig sammensmeltet med altet, med Gud eller essensen i alt som er. Dette er ingen tanke eller teori, men en faktisk realitet som du og alle andre kan erfare direkte, og som tusenvis har erfart før deg.
I kristendommen sier man at Gud skapte menneske i sitt bilde og det er nettopp her i dette nivået av oss selv at vi er Guds bilde. Summen og essensen av alt, Alt potensialet, all viten og all kjærlighet. Her er alt tilgjengelig og mulig. Hva du velger å utrykke og erfare blir det som skaper individualisering, krystalliseringen inn mot det fysiske univers, dvs. den du fremstår som og opplever deg som i dag.
Vår identifisering med den vi opplever oss til å være, er det som skaper bindingene som holder oss fast i opplevelsen av oss selv og av verden i en spesifikk form. Identifiseringen gjør at det vi fokuserer på her og nå fremstår så utelukkende reelt for oss.
Det er i seg selv ingenting galt med identifiseringen. Den gir oss bestemte erfaringer, og så lenge erfaringen du har er erfaringen du ønsker deg er jo alt som det skal være. Når derimot erfaringen din i nuet ikke er tjenelig for det du ønsker , er tiden inne for å gjenkjenne og gi slipp på identifiseringene og å skape noe nytt.
Nå mener jeg ikke å si at dette er bare enkelt. I sin dypeste natur er det enkelt nok, men fordi vi så til de grader opplever våre erfaringer som realiteter som skjer med oss, så er det vanskelig å se bakenfor til det i oss selv som skaper dem. Heldigvis skinner det igjennom i våre handlinger, våre holdninger, våre følelser og våre ord. Det kan være vanskelig for oss selv å avsløre, men relativt enkelt for en utenforstående, spesielt en med et trenet øye eller øre.
Alle nivåene av den vi er kan sanses både av oss selv og andre, hvis man bare gir seg tid til å lytte. Ved å ta seg tid til denne fordypningen når man inn til helt nye nivåer av valg. Valg om hvem vi skal være, hvilket liv vi vil leve, hvilke relasjoner. vi vil ha, osv.. Man kommer inn i nivået der skapelse skjer, og dermed også nivået der man kan omskape.
Veien dit kan være lang, og noen ganger tung og smertefull, men belønningen er enorm. Å leve i og oppleve verden fra det skapende nivået gjør livet magisk, fritt og fullt av kraft og kjærlighet. |
Besøksadresse:
Chr. Michelsensgt 1-3, 5012 Bergen, 3.etg
ringeklokke 304
Timebestilling:
sms: 481 05 981
e-mail: renate@ametysten.no
Andre spørsmål:
renate@ametysten.no
Terapeut, healer og innehaver
Renate Hetlevik Andersen
|
