|
Sjamanisme
Jeg tilbyr trommehealinger både induviduelt og i grupper. I tillegg arrangerer jeg åpne bålsermonier, solvervsfeiringer og andre sermonier noen ganger i året. Her er det bare å følge med på facebook og på nettsiden ametysten.no. Sjamanismen er en stor del av min personlige vei, og er med å farge mye av det jeg gjør, det blir derfor både viktig og riktig å ta med en del om det her på siden.
Generelt
Sjamanisme er en samlebetegnelse på verdens eldste spirituelle tradisjoner. Det er den åndelige praksis man finner hos alle urbefolkninger og naturfolk verden over, uansett hvilken tid og geografi de har levd i. Det finnes mange lokale variasjoner, men grunnsynet og metodene er generelt de samme. Sjamanisme er jordspiritualitet. Åndelighet med utgangspunkt i livet her i den fysiske verden. Det er en direkte kontakt med naturen og de kreftene og vesene som finnes der. En dyp og direkte kontakt med livet. Alt er besjelet, alt henger sammen og er del av den store helheten. Alle delene er like viktige og alt har samme krav på respekt.
Sjamanisme kan brukes til å søke selvinnsikt og innsikt i verden for øvrig, den kan hjelpe en å finne sin plass i den store helheten og gi en verktøy til å påvirke tingenes tilstand, både i deg og rundt deg. Å jobbe sjamanistisk, er å jobbe med en fot i den fysiske verden og en fot i den bakenforliggende, ikke-fysiske verden, Selve jobben gjøres på det ikke-fysiske planet; årsaksplanet, det skapende nivået. For å vite hva man gjør, og for å kunne gjøre en effektiv jobb, må man først gjøre seg kjent i den verden, og gjøre seg kjent med og mestre seg selv. Det er dette de tradisjonelle sjamanene brukt det meste av sin opplæring på.
Selv om det i vår kultur ikke finnes noen nedarvet, levende tradisjon for sjamanisme er det likevel tilgjengelig for oss å praktisere. Mange foretrekker å gå inn i de tradisjonene som fortsatt er levende, slik som hos indianere, samer, aboriginis osv, for å lære deres måter; deres tradisjoner og teknikker. Det er ikke nødvendig. Viten og kunnskapen ligger der, teknikkene for å komme dit er tilgjengelige, de sanne læremestrene er naturen og kreftene som besjeler og styrer den, og når du først har skapt kontakten blir du ledet videre derifra.
Min vei
Min vei i sjamanismen startet for 12 års siden, på det bevisste plan. Det var som å lande her på jorden med hele meg for første gang. Det var ikke lenger nødvendig å lengte et annet sted for å oppleve den åndelige eller større virkeligheten, alt fantes her rundt oss i det fysiske, det var bare å åpne sansene og ta i mot.
Når jeg sier at det var da det startet på det bevisste plan, så er det fordi at både tankegangen og en del teknikker og opplevelser har vært en del av meg alltid, uten at jeg har visst hvilken ramme å plassere det i. Så det gav dyp resonans fra starten av.
Det betyr ikke at jeg følte jeg fikk det til i starten. Det var en utfordring å klare å legge til side hodet og tankene. Jeg følte at jeg ikke fikk det til, at alle andre så og opplevde en masse, men at mitt eget bare var uklart kaos. Etter hvert forstod jeg at de fleste opplever det slik i begynnelsen. Og med trening ble jeg mer og mer kjent med min måte å se og sanse på, og evnet i større og større grad å forstå ”budskapene” jeg fikk.
Det har vært en lang reise, ikke minst i meg selv. En reise som jeg ikke tror har noen ende. Bildet utvider seg stadig, forståelser og erkjennelser fordypes og forandrer dermed mening. Følelsen av å være del av et uendelig mysterie og å få lov å være med å spille en aktiv rolle i det, blir bare sterkere og sterkere. Og med dem vokser kjærligheten, kraften, men også ydmykheten overfor alt liv.
For meg handler sjamanisme, mest av alt, om nærheten til naturen, det å få oppleve og kjenne sin plass som en del av den store helheten. Og å kjenne at alt henger sammen og hører sammen. Naturen i denne sammenhengen er vel så mye den ikke-synlige delen av virkeligheten, med sine krefter, elementer og åndsvesener i ulike  former. Det å kunne kontakte og kommunisere med disse kreftene, be dem om hjelp og innsikt er en ufattelig gave. Det å reise i verdene, møte venner, samle forståelse, og også å kunne dele dette med andre i den fysiske verden er vakkert. Å samles rundt et bål en mørk høstkveld, på en helt vanlig tirsdag for eksempel, for å dele bålet og innsikter, å være sammen, jobbe med sitt eget og samtidig jobbe sammen, gir opplevelse av virkelig dybde og mening. Jeg unner alle å ta del i denne reisen, for den gir kraft og ro, og et hjem, både på et indre og et ytre plan.
Jeg er ikke sjaman. Jeg praktiserer sjamanisme og har gjort det i ca 13 år. Dette har gitt og gir meg innsikt, glede, kraft og tilhørighet til jorden og verden, Det gjør meg også i stand til å utføre en del sjamanistisk arbeid. Jeg vet faktisk ikke om jeg vil gå med på at der finnes sjamaner i vår kultur pr. i dag, men det finnes ganske mange som praktiserer sjamanisme. Å være sjaman betegner mestring på et svært dypt nivå, mestring både av seg selv og av de kreftene som rår i naturen. Sjaman er og betegnelsen på en funksjon i et samfunn eller en folkegruppe, en tittel og en funksjon man får tildelt av menneskene i denne gruppen, og som etterfølger en utvelgelse fra åndesiden og en lang og møysommelig opplæring.
Arbeidsmåter
Visjonssøking og healing
Klassisk sjamanisme dreier seg ofte om å reise i de tre verdene for å søke innsikt og svar på spørsmål, hente kraft og sjelebiter, møte kraftdyr og –planter, lærere osv. Reisen foregår i en transe tilstand eller endret bevissthetstilstand.
Sykdom sees på som krafttap, evt i kombinasjon med kraftintrenging av uønsket art. Healing vil derfor dreie seg om å fjerne eventuell kraftintrenging, og å søke og hente den kraften og visdommen som trengs for å gjøre personen hel igjen.
Man kan bruke monoton tromming, sang og/eller dans for å nå denne tilstanden. Når man er trent i det, er det også mulig å gå inn i denne tilstanden uten stimuli, dvs. å reise på stillhet. For å kunne forstå og tolke opplevelsene og svarene man finner i "den andre verden" er det nødvendig å jobbe med klare intensjoner. Kun når du er bevisst på hva du spør om, er det mulig å få en klar forståelse av svarene du blir gitt. Ikke minst fordi svarene ofte kommer i bilder og symboler.
Ritualer
Ritualer er en ressurs som nesten er utryddet i vår kultur, men som kan være en kilde til kraft og innsikt. Det å skape og utføre ritualer er et kraftfult og viktig aspekt av det sjamanistiske.
Å jobbe rituelt er utrolig kraftfullt og vakkert. Det er å jobbe i symbolverden og den bakenforliggende verden. Det er å jobbe direkte med elementene og kreftene som utgjør og styrer hendelsene. Rituale er et møtepunkt mellom den større helheten og det fysiske livet vi lever, et møtepunkt sentrert rundt den hendelsen eller det temaet du ønsker å markere ved rituale. Det er en kraftfull måte å jobbe på bla fordi den gir oss en mulighet til å gå forbi hodet og mentalverden og inn i det arketypiske og skapende nivået. Man kan skape og bruke ritualer i sitt personlige prosess arbeid, for eksempel bålsermonier, og man kan skape og bruke ritualer for å utrykke og markere store hendelser og overganger i livet alt fra flytting og jobbskifte til de store vi kjenner fra kristendommen som dåp, konfirmasjon, bryllup osv.
Utstyr og effekter
Man bruker gjerne en del effekter når man jobber sjamanistisk, slik som tromme, rasle, fjær, steiner, runer, urterøyk osv. Dette er verktøy man bruker i arbeidet, og kan være svært gode hjelpemidler, men de er ikke absolutt nødvendige. Den egentlige jobben skjer med kreftene bakenfor og innenfor, og verken de eller jobben er avhengig av ytre staffasje for å virke. Animisme perspektivet, dvs. at alt er besjelet, er en av grunnene til at det brukes til dels mye verktøy og effekter i sjamanisme. Alt er besjelet, også verktøyene, og dermed blir de som støttespillere i behandlingen eller ritualet. Et annet aspekt av ”effektene” er synliggjøringen. Sjamanisme tradisjonelt ble utøvd av en, kanskje to, personer i en stamme, gjerne med ritualer på vegne av hele stammen eller helbredelser. Effektene hjalp dermed til å synliggjøre det som ble gjort for de andre tilstedeværende slik at de også kunne ta del i opplevelse. (Sjamanisme sees gjerne som teaterkunstens vugge.)
Perspektiv& Fortolkning
Man kan velge å se på sjamanisme fra et rent psykologisk perspektiv, der verdene og reisene i dem kun betegner reiser i ulike nivåer av vår egen psyke. Det er helt greitt, og det er et perspektiv som fungerer, jeg har selv brukt det i perioder for at mitt rasjonelle selv skulle kunne godta og plassere opplevelsene og innsiktene. Reint personlig mener jeg likevel at dette er den vestlige hjernens desperate forsøk på å rasjonalisere for å få oversikt og kontroll. Når man går inn i og jobber sjamanistisk, og har ens egne personlige opplevelser, så er de for reelle til å bortforklares som ren psykologi.
|
Besøksadresse:
Chr. Michelsensgt 1-3, 5012 Bergen, 3.etg
ringeklokke 304
Timebestilling:
sms: 481 05 981
e-mail: renate@ametysten.no
Andre spørsmål:
renate@ametysten.no
Terapeut, healer og innehaver
Renate Hetlevik Andersen
|
